Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

120 Dokument nr. 42007–2008vekt på at institutteieren ikke hadde noen arbeidserfaringmed flere av de andre søkerne.Det vises til at ASA 4313 i pkt. 2.2 forutsetterat instituttets innstilling skal tillegges storvekt med mindre særlige grunner foreligger.Fra kommunens side anså man ikke at slikesærlige grunner forelå i dette tilfellet.4. ...Da den som fikk stillingen ble ansett kvalifisertfor driftstilskuddet, fant kommunen ikkegrunn til å fravike institutteierens innstilling.5. Fra kommunens side ble det foretatt undersøkelserfor å sikre at de søkere som ble innkalttil intervju var faglig skikket til å motta driftstilskuddet.Etter å ha forsikret seg om dette, ble instituttetsinnstilling lagt til grunn uten videre.Det ble således ikke foretatt noen selvstendigrangering av søkerne fra kommunens side, enpraksis som fra kommunens side anses for å værei samsvar med pkt. 2.2 i ASA 4313.6. Under saksgangen var det et nært samarbeidemellom institutteier og kommunens sjefsfysioterapeut.Ut over de regler som følger av kommunehelsetjenestelovens§ 4-2, 1. ledd annet punktum,ASA 4313 og veilederen fra KommunenesSentralforbund - Aktuelle spørsmål om fysioterapi- mest om privatpraksis, har ikke kommunenutarbeidet egen informasjon eller gitt egne føringerom arbeidsoppgavene og hva som ble forventetfra kommunens side.Kommunen har således ikke selv utarbeidetgenerelle retningslinjer for kommunens eller instituttenesbehandling av slike saker.7. Brevet av 3. juni 2005 fra B, C og A ble avkommunen betraktet som en beklagelse over feilsaksbehandling og ikke som en forvaltningsklage,jfr. siste setning i brevet. Da brevet ble oppfattetpå denne måte, fant man det ikke nødvendigå treffe noe avvisningsvedtak eller vurdere ågi oppreisning for fristoversittelse da dette forutsetterat klagen faktisk er en forvaltningsklage.»A påpekte deretter at klagerne hadde «alle 3 vesentligmer erfaring fra så vel psykiatri som helsevesenetsom sådan», mens D ikke var ferdig utdannetpsykomotorisk fysioterapeut og hadde 20 % stillingved instituttet som en del av utdanningen. Han etterlysteet faglig grunnlag for tildelingen av driftstilskuddet.Ved avslutning av saken uttalte jeg:«1. Behandlingen av fellesklagen fra A, B og C.A sendte en separat klage 4. april 2005 og en fellesklage/anke 3. juni 2005 sammen med B og C. Fellesbrevetvar sendt før As klage var behandlet i kommunen.Brevet var kortfattet og gjaldt «innstillingvedrørende 75 % driftstilskudd ...». I brevet ble detvist til at de tre søkerne er «ferdigutdannede psykomotoriskefysioterapeuter med lang og bred erfaringfra helsevesenet», og at de hadde «vesentlig størrekompetanse og erfaring (ref. søknadspapirer) ennvedkommende som ble ansatt». Avslutningsvis baklagerne kommunen «revurdere praksis i lignendesaker», og ba «om en tilbakemelding på ansettelsesprosessenog denne klage/anke».Etter sin ordlyd måtte brevet oppfattes som enordinær klage på tildelingen av driftstilskuddet. Jeghar vanskelig for å forstå at kommunen oppfattetbrevet «som en beklagelse over feil saksbehandlingog ikke som en forvaltningsklage», som det heter isvarbrevet hit. Det var etter mitt syn ikke forsvarlig åanse brevet bare som en beklagelse uten støtte i andreforhold og uten en nærmere avklaring med søkerneom hvordan brevet skulle forstås. Det er opplystat det ikke har vært annen korrespondanse mellomkommunen og B/C enn klagen og oversendelsen avkopi av kommunens brev til A 31. august 2005, derdet heter: «Deres brev er videresendt til kommunensklagenemnd ...». Det fremgår ikke uttrykkelig omoversendelsen gjaldt As separate klage og/eller fellesklagen.B og C har ikke blitt informert om kommunenssyn på deres brev og på at klagen ikke erblitt vurdert. De har heller ikke fått noe direkte svarpå sin henvendelse.I saksfremstillingen til klagenemnda heter det atfellesbrevet, betegnet som «klagen», i alle fall er«for sent innkommet i forhold til 3 ukers klagefristeni forvaltningslovens § 29». Det åpnes altså for atbrevet likevel (subsidiært) kan vurderes som en klagepå tildelingen. Kommunen har ikke truffet et avvisningsvedtaketter forvaltningsloven 10. februar1967 § 33 annet ledd eller vurdert om det skulle gisoppreisning for oversitting av klagefristen, jf. loven§ 31. Hvis klagen skulle forstås som en forvaltningsklage,måtte oppreisning ha blitt vurdert og avvisningsvedtakeventuelt truffet etter forvaltningslovensregler.Kommunens behandling av fellesklagen fra A, Bog C har etter dette vært kritikkverdig. Klagen blemisoppfattet og B og C fikk ikke sin klage vurdertav klagenemnda. De ble heller ikke informert omkommunens syn på klagen og konsekvensen av dettesynet.2. Tildelingen av driftstilskuddet: Vurderingen avB og C.Det er opplyst at kommunen utlyste driftstilskuddet,som var knyttet til ..., og utarbeidet søkerlisten. Videreer det opplyst at sjefsfysioterapeuten i kommunensamarbeidet tett med institutteieren om utvelgelsenav hvilke søkere som skulle intervjues og at beggevar til stede under intervjuene. Institutteierenskrev deretter en innstilling i prioritert rekkefølge«etter en totalvurdering» med D som nr. 1, C som nr.2 og B som nr. 3. Institutteieren har gitt en nærmerevurdering av de intervjuede kandidatene i et notatdatert 2. mai 2005. Jeg er ikke kjent med om vurderingenevar kjent for kommunen ved sjefsfysioterapeutenforut for tildelingen 31. mars 2005.Tildelingsvedtaket er ikke begrunnet og vedtaketsynes å være truffet av kommunens sjefsfysioterapeut,som også deltok under intervjuene. Det foreliggerderfor ingen saksfremstilling fra en saksbehandleri kommunen til et besluttende organ. Saksfrem-