Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

246 Dokument nr. 42007–2008medarbeider, enten nærmeste leder eller annen medarbeidersom er utpekt til formålet».OLK skrev deretter:«Skattedirektoratet har videre utarbeidet retningslinjerfor utforming av bokettersynsrapporter.[...] Av retningslinjene fremgår det av § 2-1at bokettersynsrapport skal utarbeides etter dentil en hver tid gjeldende mal fastsatt av Skattedirektoratet.Av retningslinjene § 5-6 fremgår detat revisor skal ha en begrunnet, dokumentert formeningom skjønnsadgang og konklusjonen tilrevisor skal basere seg på en helhetsvurdering avbåde formelle og materielle mangler. Under deenkelte områdene i rapporten skal revisor fremstillefaktum, vise til hjemmel og gi sin vurderingmed sammenstilling av faktum og rettsregler,samt gi sin konklusjon som fremstår i rapportensom et forslag. Det samme fremgår avden rapportmal som Skattedirektoratet har gittinstruks til skatteetaten om å benytte. Det kan såledesikke være tvilsomt at revisor skal foretavurderinger i bokettersynsrapporten.Etter at det er utarbeidet en bokettersynsrapport,kvalitetssikres den av en leder eller en annensom er kvalifisert og utpekt til formålet.»Om kvalitetssikringen ved varsel om endring avligning og varsel om tilleggsskatt skrev så OLK:«Varsel om endring av ligning og varsel om tilleggsskattkvalitetssikres. Utad synliggjøres detteved at saksbehandler/revisors faglig overordnedeundertegner disse dokumentene.Oslo likningskontor har som målsetting atden som til enhver tid har den beste kompetanseninnen aktuelt kontrollområde skal utarbeide utkasttil vedtak - enten det er en saksbehandlermed revisor/økonomisk utdanning eller det er ensaksbehandler med skatteetatskolen, juridisk ellerannen fagutdanning. Dette gjelder selv ompersonen allerede er involvert i saken ved at denhar innhentet faktum i saken, herunder utarbeideten rapport som fremstiller dette faktum. Som regelvil den person som har utarbeidet en skriftligoversikt over faktum være kompetent til å utarbeideutkast til vedtak i saken. Utkast til vedtakkvalitetssikres som regel av en person som er utpekttil formålet. [...]En annen konsekvens av kompetanseprinsippeter at det i saker der subsumsjonen og rettsanvendelsener komplisert ofte vil være naturlig aten annen, f eks en jurist forestår saksbehandlingav bokettersynsrapporten.»I forhold til situasjoner der det er aktuelt med tilleggskattuttalte OLK at «[i] slike tilfeller skal forslagetalltid kvalitetssikres og undertegnes av en rådgiver.Dette vil ikke fremgå utad, men det vil fremgåpå det utkastet som nemnda mottar».OLK viste videre til «at det er praksis ved en rekkekontorer i etaten at bokettersynsrevisor også skriverutkast til vedtak», og av OLKs brev 10. august2005 fremgår det ytterligere at det «har i mer enn tiår vært praksis ved Oslo likningskontor at revisor forestårsaksbehandlingen i første instans». I brevet10. august 2005 fremhevet OLK også en rekke momentersom etter OLKs syn taler for å bruke bokettersynsrevisortil å utforme innstilling til endringssakfor ligningsnemnda. Blant annet trakk OLK fremhensynet til saksbehandlingstiden, og viste til at ettiltak for å redusere denne nettopp var at bokettersynsrevisor«i stor grad selv skal utforme innstillingtil endringssak for ligningsnemnda. Særlig storetidsgevinster oppnås i saker med et stort og til delsuoversiktlig faktum, der innslaget av «finjuss» er lite.Skal en ny saksbehandler sette seg inn i sakensfaktum vil saksbehandlingen nødvendigvis ta lengertid». Videre påpekte OLK at «[r]isikoen for at endringsvedtaketbygger på feil faktum reduseres ogsåved at revisor utarbeider innstilling i endringssak»,og fremhevet også at bokettersynsrevisor «ikke harnoen egeninteresse i saken» og at «[f]orsøk på åfremstille saken uriktig vil aldri være fordelaktig forrevisor, da dette vil bli avdekket ved kvalitetskontrollog senere saksbehandling». Også hensynet tilbevisumiddelbarhet ble påpekt av OLK. Det bleblant annet vist til at «[r]evisor er den innen kontrollmyndighetensom har best kjennskap til faktum isaken. Rent faktisk er han også den eneste innen forvaltningensom har fått presentert faktum muntlig avskattyter. Han har også direkte gjennom egne oppdagelserfått innblikk i faktum». OLK mente derfor atbevisumiddelbarhetsprinsippet tilsier «at det er naturligat revisor har en sentral rolle i utformingen avinnstilling til vedtak» og «[f]remgangsmåten sometaten bruker ved utformingen av endringssaker burdei så måte fremstå som en klar fordel for skattyterne,ved at de har fått fremmet sin sak både skriftligog muntlig direkte ovenfor den som står for utformingenav innstilling til endringsvedtak». Det bleogså fremhevet at risikoen for «feil faktum pga misforståelser»ble redusert ved denne fremgangsmåten.Videre anførte OLK at det ikke var «holdepunkterfor på generelt grunnlag å hevde at det innebærer noenrisiko for feil rettsanvendelse avhengig av hvemsom utferdiger vedtaksforslag. Rettsanvendelsenprøves fullt ut både i kvalitetskontrollen internt ogav nemndene».På spørsmålet herfra om konsekvensene av ikkeå la bokettersynsrevisor utarbeide innstilling til ligningsnemnden,skrev OLK følgende:«Våre ressurser er knappe og kontrollbehovet erstort. Konsekvensene av klagers syn vil værelenger saksbehandlingstid i de konkrete sakeneog færre kontrollerte virksomheter. Det vil væresærlig byrdefullt for kontrollmyndighetene åmåtte bruke ressurser på å la ny saksbehandlersette seg inn i et faktum som i utgangspunktetskal være avklart i og med rapporten. Vi viserogså til det som er sagt ovenfor om teamarbeidog formen for kontrollarbeid som er benyttet ivåre prosjekter. Det kan ikke være hensiktsmessigå binde ligningsmyndighetene til mindre effektivearbeidsformer.»Videre skrev OLK avslutningsvis i brevet:«Etter vårt syn vil det være særlig byrdefullt forskatteetaten at en, som generell ordning, ikke