Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

386 Dokument nr. 42007–2008imidlertid knyttet til om den aktuelle eiendommenanses som odelsjord. Landbruksmyndighetene kanderfor etter omstendighetene være nødt til prejudisieltå ta stilling til om den aktuelle eiendommen erodelsjord, herunder spørsmålet om eiendommen kanha mistet status som odelsjord som følge av «skifteav tilhøva», jf. odelsloven 28. juni 1974 nr. 58 § 23.Tvilen jeg ga uttrykk for i min uttalelse 15. september2005 med hensyn til om X kan anses for åvære en odelseiendom, er etter fylkeslandbruksstyretsfornyede vurdering av saken ikke blitt mindre.Etter mitt skjønn er det dårlig harmoni mellom landbruksmyndighetenessyn på dette punkt og den rettspraksisomkring odelsloven §§ 1 og 23 som foreligger.Hensett til at landbruksmyndighetene opprettholdersin vurdering av X som odelsjord og at bopliktspørsmåletikke utelukkende avhenger av dette,finner jeg ikke grunn til uttrykkelig å ta stilling tilom X fremdeles kan anses som odelsjord.Jeg forutsetter således at X er å anse som odelsjord,og spørsmålet er om det kan gis fritak fra boplikten.2. FritaksspørsmåletOdelsloven § 27a annet ledd lyder slik:«Ved avgjerd av søknad om fritak frå bupliktaskal det leggjast særleg vekt på ønsket om å styrkjeeller oppretthalde busetjinga i området der eigedomenligg, på kor nær tilknyting søkjaren hartil eigedomen og på søkjaren sin livssituasjon.Vidare skal det mellom anna takast omsyn tilbruksstorleiken, avkastningsevna og hustilhøvapå eigedomen.»Loven gir anvisning på en bred og sammensattvurdering som landbruksmyndighetene må foretanår det søkes om fritak fra boplikten. Loven skillerdessuten mellom momenter det generelt skal legges«særlig» vekt på, og de momentene det «bare» skallegges vekt på. Jeg antar at det enkelte moment innenhver «klasse» som utgangspunkt må ha lik vekt.Det synes således ikke å være grunnlag for å si athensynet til bosettingen som utgangspunkt er mertungtveiende enn søkerens tilknytning til eiendommeneller søkerens livssituasjon.Lovens angivelse av de ulike skjønnsmomenteneinnebærer at forvaltningen må ta stilling til de ulikemomentene, og vurdere i hvilken grad de gjør seggjeldende i den enkelte sak. Det kan således tenkesat et moment det etter loven generelt skal legges«særlig» vekt på, i den konkrete sak er mindre tungtveiendeenn et moment det etter loven er tilstrekkelig«å legge vekt på». Det kan eksempelvis være tilfelleti en sak der bosettingshensynet bare i litengrad taler for en streng praktisering av fritaksreglene,samtidig som eiendommens avkastningsevne erså lav og husforholdene på den er så dårlige at dissemomentene tilsier at fritak bør gis.Loven bestemmer at fritak «kan» gis, noe somantyder at det er snakk om en type skjønn domstolene- og ombudsmannen - ikke skal prøve fullt ut. Ettersomloven uttrykkelig angir de momentene somskal vektlegges ved fritaksvurderingen, må domstoleneog ombudsmannen i hvert fall ha mulighet til åprøve hvorvidt det enkelte, lovbestemte moment ervurdert, og at det er gitt den vekten loven har bestemt.Ombudsmannen må langt på vei kunne prøvelandbruksmyndighetenes fritaksvurdering. I artikkelen«Buplikt etter odelslova» i «Nybrott og odling -Festskrift til Nils Nygaard» s. 385 skriver ErnstNordtveit:«Det er likevel ikkje eit fritt skjønn som skal utøvast.Ved å fastsetje nokså presist kva momentdet skal leggjast vekt på, har lovgjevaren gjeveforvaltninga eit direktiv om å gje fritak, når deimomenta som skal tilleggjast vekt, samla sett talarfor fritak. Fylkeslandbruksstyre og departementetmå ha eit ansvar for å sikra at lova sineføresetnader vert fylgt ved vektlegging av søkjarenslivssituasjon og hans tilknyting til eigedomen.Sjølv om ein langt på veg har overlate tilkommunane å ta stilling til kva vekt busetjingsomsynetbør ha i kommunen, er det som nemntunderstreka at også denne vurderinga må vereobjektiv.»I det følgende vil jeg se nærmere på fylkeslandbruksstyretsvurdering av fritakssøknaden og hvordande ulike momentene er vektlagt i saken.3. Fylkeslandbruksstyrets vurdering avfritaksgrunnene3.1 InnledningI fylkesmannens innstilling til fylkeslandbruksstyretsvedtak 12. desember 2003 ble det konkludertmed at husforholdene ikke talte for fritak, at søkerenstilknytning til eiendommen burde tillegges «betydeligvekt» i retning av å gi fritak og at hans livssituasjon- hensynet til at datteren på det tidspunktgikk på videregående skole - tilsa at han fikk midlertidigfritak inntil hun var ferdig med slik utdanning.Det ble videre lagt til grunn at eiendommens ressursgrunnlagog avkastningsevne var slik at A udiskutabeltville være avhengig av arbeid utenom bruket.Denne siden ved hans livssituasjon kunne imidlertidikke få avgjørende betydning i fritaksvurderingen.Jeg forstår fylkeslandbruksstyret slik at bosettingshensynet- kommunens ønske om å opprettholde bosettingeni området - ble ansett som så tungtveiendeat det «slo ut» de konkurrerende hensynene somgjorde seg gjeldende i saken.Fylkeslandbruksstyret sluttet seg mot én stemmetil innstillingen.3.2 BosettingshensynetBosettingshensynet har sammenheng med ønsketom å bevare bosettingsmønsteret i distriktene, og girlandbruksmyndighetene mulighet til ved fritaksvurderingenå legge vekt på ønsket om å styrke elleropprettholde bosettingen i det området eiendommen