Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

2007–2008 Dokument nr. 4335og boliger, at dette gir grunn til bekymring formulig forurensning av drikkevannskilden. Dettevar også bakgrunn for Fylkesmannens tidligerekrav om gjennomgang av beskyttelsestiltak inedslagsfeltet som en betingelse for godkjenningav drikkevannsforsyningen, samt en forutsetningfra kommunens side om en meget restriktiv dispensasjonspraksis.Selv om det omsøkte tiltaket i seg selv ikkerepresenterte noen betydelig økning av den totaleforurensningsrisikoen, har en - på bakgrunn avdet allerede etablerte, høye risikonivået - ikkefunnet særlige argumenter for å behandle dennesøknaden annerledes enn andre tilsvarende søknaderom oppføring av bolig i drikkevannetsnedslagsfelt. Det har vært ansett som helt sentraltat risikonivået for forurensing av Rorevannet ikkeøkes, og at det blir ført en meget streng dispensasjonspraksisfra kommunens side.»Klageren kommenterte fylkesmannens svar. Hanvar i hovedsak opptatt av at det var bygget andre boligeri nedslagsfeltet, og gjentok at han følte seg forskjellsbehandlet.Ved avslutningen av saken uttalte jeg:«Jeg finner innledningsvis grunn til å presisere atundersøkelsen herfra har vært innrettet mot å avklarehjemmelsgrunnlaget og korrekt saksbehandlingsmåtefor kommuneoverlegens disposisjoner. Spørsmåleter om kommuneoverlegen hadde myndighet til åtreffe det vedtak som er truffet i saken, eller om hansrolle skulle vært begrenset til å gi faglig råd til planogbygningsmyndighetene i form av en uttalelse.Kommuneoverlegens faglige vurdering av forurensningsrisikoen,herunder betydningen av rapportenfra Asplan Viak, har ikke vært gjenstand for undersøkelserfra min side. Heller ikke klagernes anførslerom usaklig forskjellsbehandling har vært undersøktnærmere.Jeg har merket meg fylkesmannens redegjørelsefor den delegasjonen som har funnet sted fra kommunestyrettil henholdsvis rådmannen og kommuneoverlegen.Tildelingsbrevene er generelt utformet ogviser til dels til reglementer og skriv som ikke er lagtved. Det fremgår imidlertid at kommunestyretsmyndighet etter kommunehelsetjenesteloven medforskrifter er delegert til rådmannen, med unntak avden myndighet som er nevnt i lovens § 4a-4 fjerdeledd, § 4a-10 og § 4a-11 tredje ledd. Rådmannen harigjen delegert myndigheten til blant annet kommuneoverlegen.Jeg går etter dette ikke videre medspørsmålet.Som det fremgår av fremstillingen ovenfor angakommuneoverlegen hjemmelsgrunnlaget for vedtakettil å være «Forskrift om vannforsyning og drikkevannav 4. des 2001 nr 1372 § 4 og Forskrift ommiljørettet helsevern av 25. april 2003 nr 486 §§ 7, 8og 9b hjemlet i Lov om helsetjenesten i kommunene19. november 1982 nr 66 § § 4a-1 4a-4».Kommunehelsetjenesteloven § 4a-1 gjelder «definisjonog forskrifter». Etter bestemmelsens annetledd kan departementet gi forskrifter om miljørettethelsevern. Tredje ledd i bestemmelsen gir departementetmyndighet til å gi bestemmelser om smittevern.Paragrafen gir med andre ord myndighet fordepartementet til å gi bestemmelser, men inneholderi seg selv ingen forbudsbestemmelser og heller ingenhjemmel for forvaltningen til å nedlegge forbud.Paragrafen kan med andre ord klart nok ikke hjemledet vedtaket som er truffet.Jeg kan heller ikke se at kommunehelsetjenesteloven§ 4a-4 gir hjemmel for vedtaket. Denne bestemmelsensførste og annet ledd gir nærmere bestemmelserom at forskrifter etter lovens § 4a-1 annetledd kan inneholde bestemmelser om meldepliktfor «den som planlegger eller iverksetter virksomhetsom etter sin art kan påvirke helsen». Jeg antar atden meldeplikten som fremgår av forskrift om miljørettethelsevern § 14 er gitt med utgangspunkt idenne lovbestemmelsen. Etter § 4a-4 siste ledd kankommunestyret kreve stansing av en meldepliktigvirksomhet dersom nødvendig godkjenning ikke foreligger.Det synes å være på det rene at tiltaket det isaken her er tale om, ikke er «meldepliktig» etterforskriften § 14. Jeg bemerker også at kommunestyretsmyndighet til å kreve stansing, ikke er delegerttil kommunelegen, jf. fremstillingen ovenfor.Fylkesmannen har fremhevet § 4a-2 som «enklarere hjemmel for det vedtak som kommunelegengjorde». Jeg kan imidlertid vanskelig se at dette ertilfellet. Bestemmelsen gir riktignok myndighet tilkommunestyret, men det er til å «ha tilsyn med defaktorer som er nevnt i § 4a-1, første ledd». At kommunestyretskal føre «tilsyn» innebærer ikke at detogså kan nedlegge forbud mot uønsket virksomhet.Til det kreves uttrykkelig hjemmel. Dette fremgårfor så vidt også av bestemmelsens ordlyd, idet det ervist til at kommunestyret kan treffe de avgjørelsersom det er tillagt i lov eller i medhold av lov.Kommuneoverlegen har også vist til forskrift 4.desember 2001 nr. 1372 om vannforsyning og drikkevann(drikkevannsforskriften) § 4 som hjemmelsgrunnlag.Bestemmelsens første ledd fastslår at deter forbudt å forurense vannforsyningssystem og interntfordelingsnett dersom dette kan medføre farefor forurensning av drikkevannet. Det fremgår avannet ledd at Mattilsynet kan forby eller sette vilkårfor «aktiviteter» som forurenser eller kan medførefare for forurensning av drikkevann. Jeg vil ikke utelukkeat oppføring av boliger kan defineres som en«aktivitet», men i så fall er det Mattilsynet som ergitt kompetanse til å forby dette. I siste punktum stårdet imidlertid at berørte kommuner skal avgi uttalelseom forhold som angår miljørettet helsevern ogarealdisponering før det treffes vedtak. Fylkesmannenhar i svaret hit opplyst at bestemmelsen ikke girnoen selvstendig hjemmel for kommuneoverlegen tilå forby oppføring av eneboligene, men at kommunensuttalelse skal innhentes. Fylkesmannen leggerderfor til grunn at «det er denne sentrale rolle kom-