Melding for året 2007 - Sivilombudsmannen

92 Dokument nr. 42007–2008drøftinger forutsetter en kvalifisert søker. Formåletmed drøftinger må jo nettopp være å avklare om ensøker er kvalifisert til en stilling.I denne saken ville det vært naturlig å gjennomføredrøftinger for å avklare om startidspunktet virkeligvar en uomgjørlig betingelse fra klagerens side.Sett hen til at A var overtallig, og dermed omfattet avavtalen, burde det i det minste vært foretatt visse undersøkelserfor å bringe på det rene om det formelleavviket med hensyn til den oppgitte arbeidstidenkunne løses, eventuelt med tilpasninger fra arbeidsgiverensside. Ved at arbeidsgiveren ikke foretok nærmereundersøkelser om dette, foreligger det begrunnettvil knyttet til om saken var tilstrekkelig opplystpå dette punktet. Jeg kan videre ikke utelukke atkommunens manglende undersøkelser om dette forholdetkan ha virket inn på tilsettingsvedtaket.Jeg nevner også at heller ikke for denne tilsettingenhar kommunen nedtegnet skriftlig de vurderingenesom ble foretatt. På samme måte som for tilsettingenav driftsansvarlig, er det derfor vanskelig formeg å etterprøve det faktiske grunnlaget for avgjørelsenog de vurderinger som ble foretatt.Videre burde kommunen ha gitt tilbakemeldingpå henvendelsene fra A om forbigåelse og fortrinnsretti tiden etter tilsettingsvedtaket. God forvaltningsskikktilser at forvaltningen uansett besvarerhenvendelser fra en søker etter at tilsettingsvedtaketer truffet. Det gjelder spesielt i en sak som denne,hvor kommunen har en klar forpliktelse til å skaffeovertallige arbeidstakere annet passende arbeid oghvor en overtallig nettopp stiller spørsmål ved omdenne forpliktelsen er ivaretatt.4. Oppsummering og konklusjonKommunen synes ikke i tilstrekkelig grad å ha fulgtopp sine egne forpliktelser etter avtalen om omplasseringav overtallige, jf. for så vidt arbeidsmiljøloven§ 14-2, i forhold til A ved de to tilsettingene. Undersøkelseneher har videre avdekket en gjennomgåendemanglende skriftlighet i saksbehandlingen som ikkegjør det mulig for meg å etterprøve de vurderingersom ble gjort og dermed ta stilling til de tilsettingsvedtakenesom ble truffet. Samlet sett virker tilsettingsprosesseneuoversiktlig og er mangelfullt dokumentert.Det er derfor vanskelig å få tillit til at prosessenehar gått for seg på en forsvarlig måte.Jeg har ikke foretatt noen vurdering av om klagerenoppfylte de faglige kvalifikasjonene for stillingenesom driftsansvarlig og driftsassistent. Tilsettingeneer gjennomført, og de som ble tilsatt i stillingenehar ikke vært parter i saken for ombudsmannen.Min undersøkelse av sakene får dermed ingen konsekvenserfor de avgjørelsene som tilsettingsmyndighetenhar truffet. Jeg ber imidlertid kommunenmerke seg mine innvendinger mot saksbehandlingeni fremtidige saker.Mine undersøkelser av de to tilsettingssakene etterlateret inntrykk av at kommunens forpliktelser etteravtalen bare i liten grad har blitt fulgt opp. Kommunenbør derfor vurdere om der er grunn til åiverksette tiltak som sikrer at bestemmelsene i avtalenblir fulgt. Jeg ber om å bli holdt orientert omkommunens videre arbeid med dette.»28.Fortrinnsrett til stilling som politibetjent –kravet til plettfri vandel(Sak 2006/1786)A krevde fortrinnsrett til stilling som politibetjent.Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere i statentraff først vedtak om tilsetting, men dette ble omgjortav politidistriktet da det ble lagt til grunn at Aikke hadde plettfri vandel. De sentrale problemstillingenei saken gjelder forståelsen av vandelskraveti politiloven 4. august 1995 nr. 53 § 18, om det varTilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere i statensom skulle ha tatt stilling til vandelsspørsmålet,og om tilsettingsvedtaket var ugyldig.Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakere istaten avgjør tilsettingssaker der en av søkerne gjørgjeldende fortrinnsrett. Vandelskravet inngår i denkvalifikasjonsvurderingen som skal foretas etter politiloven,og Tilsettingsrådet må anses å ha kompetansetil å avgjøre vandelsspørsmålet. Kravet til«plettfri vandel» åpner for skjønnsmessige vurderingerut fra forgåelsens karakter, og det er adgang tilå se bort fra mindre, uskyldige forgåelser. Forseelsendenne saken gjaldt var ikke av en slik karakter atdet hindret tilsetting i stilling som politibetjent, ogTilsettingsrådets vedtak om tilsetting kunne ikke omgjøres.Fornyings- og administrasjonsdepartementetkom tilbake til saken og opplyste at Tilsettingsrådetfor overtallige arbeidstakere i staten hadde behandletsaken på nytt. Rådet fant at politiloven § 18 ikkevar til hinder for tilsetting, og opprettholdt vedtaketom tilsetting av A.A søkte på flere stillinger som politibetjent ved etpolitidistrikt. Hans tidligere stilling som daglig lederved et sivilforsvarsdistrikt hadde falt bort, og A vardefinert som overtallig. Til søknaden på stillingensom politibetjent la han ved overtallighetsattest medekstern fortrinnsrett til andre passende stillinger istaten. A ble ikke funnet kvalifisert for noen av stillingeneved politidistriktet. På grunn av uklarhet ompraksis ved krav om fortrinnsrett for overtallige, tokA saken opp med Tilsettingsrådet for overtallige arbeidstakerei staten (heretter også benevnt Tilsettingsrådet),som lå under daværende Moderniseringsdepartementet.I brev til politidistriktet redegjorde Tilsettingsrådetfor reglene om fortrinnsrett, og opplyste at A«fyller utdanningskravet i utlysingsteksten». Det blevidere opplyst at politidistriktet måtte ta stilling til